IT- og telekomnæringen, står ifølge IEA, for 3-4 prosent av det totale forbruket av elektrisk energi i verden. Om lag halvparten er knyttet til datasentre. At den globale IKT-næringens energiforbruk er så godt som 100 prosent elektrisk, overrasker ingen. Datasenter vokser kraftig, og estimeres å stå for 3 prosent av verdens totale elektriske energikonsum i 2030. Det er 15 prosent årlig vekst de neste årene, men allikevel et samlet nivå som er langt unna det enkelte medieskapte skremselsbilder vil ha det til.
IEAs tall viser videre at omkring ett prosentpoeng (av de 3-4 prosentene i avsnittet over) av verdens elektriske energibruk, er knyttet til telekom og kommunikasjonsnettverk. Mobile nett bruker tre ganger så mye energi per transportert datamengde som faste nett. Satellittløsninger som Starlink og andre, benytter 10-100 ganger energimengde i forhold til faste nett. Faste kabel-TV-nett (koaks og HFC) behøver dobbel så stor energimengde som fibernett. For radiobaserte nett og satellitt, er energibruken proporsjonal med overførte bit. Fiber skalerer 100 prosent, andre bærere ikke. Når fibernettet først er på plass, vokser energiforbruket kun marginalt med økningen i antall bit som transporteres.
Fiber lever også lenger enn radio. Mobil- og radiosendere i master (4G og 5G), har en teoretisk levetid på 15-20 år, men i praksis byttes ofte utstyret i master før. Fiber har en levetid på 30-40 år. Endeutstyr må selvsagt oppgraderes oftere, men i sum har fibernett minst dobbelt så lang økonomisk levetid som radiobaserte nett. Det betyr både lavere langsiktige investeringskostnader og avskrivninger. For datasentre er det foreløpig mange ulike tall i en relativt ny næring som har stor fokus på bærekraft. De store datasenteraktørene er som kjent blitt verdens største kjøpere av fornybar kraft.
Det er mye skremselspropaganda i mediene om datasentrenes energibruk. Det hevdes blant annet at bredbåndsnæringen støtter opp om slik «energisløsing». Kraftkrevende industri i Norge benyttet i 2024 36 TWh strøm, eller om lag 23 prosent av totalproduksjonen på 157 TWh. Datasenter benyttet 1,6 TWh eller 1 prosent. Dette tallet vil iht. en rekke ulike prognoser fire eller femdobles de neste 10 årene. Vi hadde i 2025 et kraftoverskudd på neste 20 TWh. Er det da et problem at en ikke subsidiert fremtidsnæring spiser litt mer kraft?
Diskusjonen om arbeidsplasser er også interessant. Tallene viser at datasentre har flere ansatte per KWh konsumert enn den tradisjonelle, kraftintensive industrien. Samtidig vet vi at det fremover vil være færre folk til å fylle jobbene her i landet. Det er ikke nye arbeidsplasser, men fremtidsrettede næringer vi behøver. Datasentre bør fortsatt ønskes velkommen i by og bygd, og vi skal bygge nok fiber til å støtte dem.
Legg igjen en kommentar